http://no.wikipedia.org/wiki/Renessanse
Europas historie
Epoker
Antikken
Tidlig middelalder
Høymiddelalderen
Senmiddelalderen
Renessansen
Koloniseringstiden
Tidlig moderne historie
Den industrielle revolusjon
Verdenskrigene
Den kalde krigen
Den europeiske union
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio
Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur
Leonardo da Vinci, Frue med hermelin, Czartoryski Museum, KrakówRenessansen (gjenfødelsen) er et begrep for en tidsperiode, en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa som oppstod i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca (1304 - 1374). Selve ordet renessanse, som betyr gjenfødelse og kommer fra italiensk rinascimento via fransk renaissance, henspiller på gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur i motsetning til det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord.
Innhold [skjul]
1 Gjenfødelse i Firenze
2 En europeisk bevegelse
3 Norsk renessanse
4 Arkitektur
4.1 Italiensk renessanse
4.1.1 Quattrocento eller Ungrenessansen
4.1.2 Høyrenessansen
4.1.3 Seinrenessansen
4.2 Spansk og latinamerikansk renessanse
4.3 Norsk renessanearkitektur
5 Oppfinnere og oppdagere
5.1 Astronomi og verdensbilde
5.2 Oppdagelsesreisende
5.3 Teknisk framgang
6 Musikk
7 Se også
8 Eksterne lenker
[rediger] Gjenfødelse i Firenze
Tradisjonelt regner man med at renessansens frembrudd fant sted i Firenze, som på denne tida var en rik handels- og industriby basert på produksjon av ulltøyer og handelsforbindelser rundt hele Middelhavet. Fra slutten av 1300-tallet gikk kunst, arkitektur og filosofi nye veier, noe som førte til et brudd med tankegangen og tradisjonene som preget resten av middelalderens Europa. Innen filosofien begynte man å sette mennesket i stedet for Gud i sentrum av tankegangen, og dette banet veien for ideen om kunstens egenverdi og om renessansemannen med sine mange talenter. Mens litteraturen stort sett handlet om religiøse tema i middelalderen, vokser det frem en verdslig litteratur med politiske og filosofiske temaer. Innen bildende kunst og skulptur fjernet man seg fra normene, tradisjonene, stivheten og kirkens monopol som oppdragsgiver. I stedet for stive, gotiske helgenskulpturer med blikket vendt mot himmelen kom det naturlige menneskegjengivelser som Michelangelos David, i stedet for madonnaavbildninger kom Mona Lisas mystiske smil. Innen arkitekturen kastet man vrak på gotikkens spissbuer, i stedet etterstrebet man ro og harmoni inspirert av antikkens Hellas og Roma. Vitenskapsmenn begynte å stille spørsmål ved kirkens dogmer, og gjorde store framskritt innen astronomi, matematikk og fysikk. Alle disse elementene bidro til en varig endring i Europa.
[rediger] En europeisk bevegelse
Fra Firenze spredte renessansens ideer seg ut over Italia i løpet av 1400-tallet, og nådde også Frankrike, England, Tyskland og Polen-Litauen. Også Ungarn opplevde en kulturell blomstring basert på renessansens ideer i tiårene før det tyrkiske angrepet i 1526. Sist nådde renessansens ideer til de fjerntliggende, nordiske landene og til den iberiske halvøya. Et avgjørende fenomen som bante vei for renessansen i Europa, var reformasjonen, som fra ca. 1520 av gjorde ende på Den katolske kirkes makt over sinnene i store deler av Nord-Europa. Med den spanske og portugisiske erobringen av Amerika og deler av Asia og Afrika nådde renessansen kunst, ideer og idealer ut til større deler av verden.
Renessansens ideer er grunnleggende for Vest-Europas tankegang. Filosofien og litteraturen ble imidlertid preget av den økende religiøse fanatismen fra slutten av 1500-tallet av. Innen kunst og arkitektur ble renessanseidealenes ro og harmoni avløst av barokkens voldsomme energi og drama fra slutten av 1500-tallet av, først i Italia, senere i resten av Europa og Latin-Amerika.
De ortodokse og muslimske landene i Øst-Europa og på Balkan opplevde ikke denne kulturelle blomstringen. Dermed oppsto det et avgjørende skille mellom Øst- og Vest-Europa som ennå i dag har ganske stor betydning.
[rediger] Norsk renessanse
Som et avsides land med en økonomi i tilbakegang og en politisk situasjon preget av avhengighet av Danmark kom renessansen som europeisk kulturfenomen seint til Norge. Først etter reformasjonen i 1537 ble kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer. Vi fikk små intellektuelle miljø som stavangerhumanistene og bergenshumanistene, og de få monumentale byggverkene som ble bygd, er preget av renessansens arktitektur. Eksempler på dette er Rosenkranztårn i Bergen og Akerhus festning i Oslo. Svært få kirker ble bygd i perioden, men det finnes eksempler på renessansepreget kirkekunst som altertavler og malerier. Stilperioden varte imidlertid lengre, først etter 1650 fant kunstelementer fra barokken veien til Norge.
[rediger] Arkitektur
I arkitekturen ønsket en å nytolke antikken. Den fikk en ny og enkel form preget av ro og verdighet.
[rediger] Italiensk renessanse
[rediger] Quattrocento eller Ungrenessansen
Det italienske navnet på 1400-tallet er også navnet på ungrenessansen. Gotikken, som preget Europas middelalder, ble først utfordret i Firenze. En regner Filippo Brunelleschis Ospedale degli Innocenti eller på norsk hittebarnsherberge, bygget mellom 1419 og 1445, som den første renessansebygningen. Viktig er også Leone Battista Alberti, som blant annet sto for den nye fasaden på Santa Maria Novella-kirken. Brunelleschis kuppel på den ellers gotiske domkirken Santa Maria del Fiore er også et gjennombrudd for renessansearkitekturen. Et helhetlig eksempel på en kirke i ungrenessanse er San Lorenzo-kirken.
[rediger] Høyrenessansen
Bramante er den viktigste eksponenten for høyrenessansens arkitektur, som ble til i tida 1500-1525. Blant hovedverkene er den lille Il tempietto og hovedskipet i Peterskirken.
[rediger] Seinrenessansen
Seinrenessansen, fra 1525 fram mot 1600, preges av navn som Michelangelo og Andrea Palladio. Palladio tegnet harmoniske, formfullendte byggverk i Veneto-regionen, deriblant flere i Vicenza, og selve hovedverket er Villa Rotonda, en fullstendig symmetrisk villa utenfor Vicenza. Michelangelo bidro til fullføringen av Peterskirken.
[rediger] Spansk og latinamerikansk renessanse
Spania, som i løpet av 1400-tallet jaget maurerne ut av Sør-Spania og etablerte kolonier i Amerika, var et land i fremgang. I de nyerobrede områdene ble det bygd katedraler, klostre og festningsverk, som ble preget av renessansen. Den spanske arkitekten Juan de Herrera, som ga navnet til stilvarianten herresco tegnet blant annet det strenge, monumentale klosteret i El Escorial, katedraler som i Jaen og Granada og kongeslott som det i Aranjuez. Blant renessansebyggverk i den nye verden finnes f.eks. Catedral Metropolitana i Mexico by og katedralen i Puebla.
[rediger] Norsk renessanearkitektur
Rosenkrantztårnet i Bergen fra 1565 er et eksempel på renessansens festningsarkitektur. Ombyggingen av Akershus festning under Christian IV gjorde det til et typiske renessanseslott. Baroniet Rosendal fra 1665 viser at renessansen holdt seg lenge som kunstform i Norge.
[rediger] Oppfinnere og oppdagere
Innen vitenskap har renessansen stor betydning den dag i dag.
[rediger] Astronomi og verdensbilde
Kirkens dogmer om hvordan jorda og universet var utformet, ble utfordret av renessansens mange astronomer.
Nikolaus Kopernicus fikk stor betydning da han lanserte det heliosentriske verdensbildet, med solen som solsystemets midtpunkt, som gikk imot det geosentriske verdensbildet der Jorden var midtpunktet i solsystemet.
Giordano Bruno la frem ideen om universets uendelighet og at det ikke fantes noen fiksstjernehimmel.
Galileo Galilei la det metodiske grunnlaget for oppstilling av eksakte naturlover.
[rediger] Oppdagelsesreisende
Christofer Columbus søkte sjøveien vestover til India men oppdaget i stedet Amerika i 1492.
Vasco da Gama fant sjøveien østover til India i 1498.
Ferdinand Magellan gjennomførte verdens første jordomseiling.
[rediger] Teknisk framgang
Teknologien gjorde store framskritt i løpet av renessansens tidsalder.
Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. Muligheten for å produsere bøker billigere og raskere gjorde at nye ideer innen filosofi, politikk og litteratur kunne bre seg raskere. Blant annet hadde boktrykkerkunsten stor betydning for reformasjonen.
Konseptuelt oppfant Leonardo da Vinci blant annet flygemaskinen, kranen, linsen, ubåten og fallskjermen.
[rediger] Musikk
Se musikk i renessansen.
[rediger] Se også
Liste over personer fra renessansen
[rediger] Eksterne lenker
Om renessansen på kunsthistorisk fagwiki
Witcombe 15th-Century Renaissance Art
Witcombe 16th-Century Renaissance Art
Society for Renaissance Studies
[skjul]Kunsthistoriske perioder
Art nouveau • Barokk • Bysantinsk kunst • Dragestil • Gresk kunst • Historisme • Impresjonisme • Klassisisme • Middelalder • Modernisme • Realisme • Renessanse • Rokokko • Romansk kunst • Romantikk • Romersk kunst • Sveitserstil • Tidlig kristen kunst
tirsdag 21. april 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar