Klassisisme

Universitetet i Oslo, med Jonisk søyleordenKlassisistisk arkitektur (og senere nyklassisime) er et begrep som blir brukt om alle de retninger og perioder som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon. Vanligvis brukes betegnelsen helst om europeisk arkitektur fra slutten av 1700-årene og første del av 1800-årene.[1] Klassisismen oppsto inspirert av utgravingene i Pompeii i 1748. En hadde da funnet byggverk rett fra antikken som ikke hadde gått veien via renessanse og barokk.

I Norge underviste en i klassisisme ved Krigsskolen, Den Frie Mathematiske Skole i Christiania, som ble opprettet i 1750 og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse. Norske eksempler på klassisistisk arkitektur er bl.a. Stiftsgården og Katedralskolen i Trondheim.

Sentrale arkitekter er:

Robert Adam
Giambattista Piranesi
Karl Friedrich Schinkel
Innhold [skjul]
1 Den revolusjonære klassisimen
2 Empire
3 Nyklassisime
4 Se også
5 Referanser
6 Litteratur
7 Eksterne lenker



[rediger] Den revolusjonære klassisimen

Boullées prosjekt for en monument over Newton i revolusjonær klassisimeEn variant er den revolusjonære klassisimen en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet.

Ledende her er:

Étienne-Louise Boullée
Claude-Nicolas Ledoux

[rediger] Empire
En variant av klassisisme er empire, som er oppkalt etter Napoleons keiserdømme (fra 1804]. Konen hans, Joséphine, fikk arkitektene Charles Percier og Pierre-François-Léonard til å fornye slottet Malmaison i årene 1800–1802 i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empiren internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.

Det Kongelige Slott og Universitetsbygningen i Oslo sentrum er norske eksempler på empire-arkitektur.

Norske arkitekter:

Christian H. Grosch
Hans Ditlev Franciscus von Linstow

[rediger] Nyklassisime

Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo er i nyklassisimeNyklassisimen i arkitekturen gir seg uttrykk i en gjeninnføring av klassiske motiver som søyler, pilastre og tempelgavler. Den opptrer flere ganger og er også viktig innen historismen.

Nyklasssismen varte fra ca. 1905 til 1935. I Norden fikk vi en særlig oppblomstring av nyklassisisme i tiden etter første verdenskrig, også kalt 20-tallsklassisisme. Denne varte til ca. 1930, da den ble avløst av funksjonalismen. Typiske for norsk nyklassisisme er bl.a. Singsaker Studenthjem i Trondheim, Torgallmenningen i Bergen, Rådhuset i Haugesund, og Deichmanske bibliotek og Torggata bad i Oslo.


[rediger] Se også
Klassisismen
Louis-seize-stil
Empire
Klassisk arkitektur

[rediger] Referanser
^ Rykwert, Joseph; The First Moderns, The Architects of the Eighteenth Century, London 1980

[rediger] Litteratur