Fem punkter for funksjonalistisk arkitektur
Det var kanskje Le Corbusiers "Fem punkter for en ny arkitektur” fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterkest innflytelse på de nye modernist-prosjekter. Den formulerte funksjonalismens fem punkter:
1. Skjelett av stålarmert betong
2. Flatt tak med terrasse
3. Fri innvendig planløsning *
4. Horisontale vindusbånd
5. Den frie fasaden skulle komponeres
• (Anm. Fri planløsning betyr at bygget har et separat bæresystem av søyler slik utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruksjon. Det betyr også at konstruksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass). Regner vi denne boken som selve startsignalet, så begynte funksjonalismen i 1926.
Historisk
Bevisstheten om en sammenheng mellom form og funksjon er kommet til uttrykk gjentatte ganger tidligere i historien, uten at dette fikk varig gjennomgripende konsekvenser. I 1880-årene formulerte den amerikanske arkitekten Louis Sullivan slagordet Form follows function og gjorde det kjent. Men det tok omkring førti år før funksjonalismen slo i gjennom for alvor. Den nye arkitekturen ga mål og mening for arkitektene på en grunnleggende ny måte. Det funksjonalistiske prinsipp befridde arkitektene fra bindingen til historiske motiver og frigjorde radikale, sterke, kreative krefter som kom til uttrykk i det som fikk navnet funksjonalismen. Stilen slo igjennom i 1920-årene her hjemme og ble populært kalt funkis. Ordet «funkis» er lånt fra svensk, (skal ikke uttales «fønkis»). Den sveitsisk-franske arkitekten Charles-Eduard Jeanneret, bedre kjent under navnet Le Corbusier (Kråka), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Den aller viktigste årsaken til at det funksjonalistiske prinippet fikk slik gjennomslagskraft, var fremfor alt den nye mulighetene som byggematerialene stål, stålarmert betong og glass åpnet for arkitektene. De nye mulighetene og den nye bevisstheten utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter. Sammen med Paul Dermée startet han i 1920 tidsskriftet ”Esprit Nouveau”. Dets grafiske design og layout har enda i dag sterk appell. På den internasjonale utstillingen for dekorativ kunst, "L’Exposition Internationale des Arts Dekoratif", i Paris 1926, skapte Le Cobusier sensasjon med paviljongen ”L’esprit noveau” hvor han bla. stilte ut sin ”Plan for Naboskap" – "Plan Voisin" Hans bok ”Vers une architecture” ble hans viktigste skrift, og boken fikk stor betydning for at funksjonalismen slo gjennom med slik kraft.
Begrepet Betegnelsen funksjonalisme brukes på en periode, en strømning i tiden båret frem av en en begeistring og vilje hos toneangivende arkitekter til å kvitte seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer og å skape noe rent og fundamentalt nytt. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Gjennom forenklinger og rendyrkingen av formen ble funksjonalismen nyskapende. Et funksjonelt uttrykk var pr. definisjon vakkert. Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og geometriske former. Og bak det hele:"Lys, luft og hygiene" - et ekko av angsten fra tidens svøpe, tuberkulosen. Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som "Neue Sachlichkeit", "Art Deco", "Den internasjonale stil", eller rett og slett "modernisme". I dag dekkes hele denne strømningen innen arkitekturen av betegnelsen moderne.
Bygg i Norge• Ekebergrestauranten (1929), Oslo • Kunstnernes Hus (1930), Oslo • Odd Fellow-gården (1934), Oslo • Ingierstrand bad (1934), Oslo • Kalmarhuset (1936), Bergen • A/S Sundt & Co (1938), Bergen • Telegrafbygningen (1940), Trondheim
Beviset" En indikasjon på at dette prinsippet gjelder all formgiving finnes i det lett observerbare fenomen at jo større avstand der er mellom form og funksjon, jo kortere blir objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem form eller dårlige bruksegenskaper medfører at objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere virke fremmedartet, rart og utdatert.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Funksjonalismen»
tirsdag 21. april 2009
Klassisisme
Universitetet i Oslo, med Jonisk søyleordenKlassisistisk arkitektur (og senere nyklassisime) er et begrep som blir brukt om alle de retninger og perioder som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon. Vanligvis brukes betegnelsen helst om europeisk arkitektur fra slutten av 1700-årene og første del av 1800-årene.[1] Klassisismen oppsto inspirert av utgravingene i Pompeii i 1748. En hadde da funnet byggverk rett fra antikken som ikke hadde gått veien via renessanse og barokk.
I Norge underviste en i klassisisme ved Krigsskolen, Den Frie Mathematiske Skole i Christiania, som ble opprettet i 1750 og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse. Norske eksempler på klassisistisk arkitektur er bl.a. Stiftsgården og Katedralskolen i Trondheim.
Sentrale arkitekter er:
Robert Adam
Giambattista Piranesi
Karl Friedrich Schinkel
Innhold [skjul]
1 Den revolusjonære klassisimen
2 Empire
3 Nyklassisime
4 Se også
5 Referanser
6 Litteratur
7 Eksterne lenker
[rediger] Den revolusjonære klassisimen
Boullées prosjekt for en monument over Newton i revolusjonær klassisimeEn variant er den revolusjonære klassisimen en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet.
Ledende her er:
Étienne-Louise Boullée
Claude-Nicolas Ledoux
[rediger] Empire
En variant av klassisisme er empire, som er oppkalt etter Napoleons keiserdømme (fra 1804]. Konen hans, Joséphine, fikk arkitektene Charles Percier og Pierre-François-Léonard til å fornye slottet Malmaison i årene 1800–1802 i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empiren internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.
Det Kongelige Slott og Universitetsbygningen i Oslo sentrum er norske eksempler på empire-arkitektur.
Norske arkitekter:
Christian H. Grosch
Hans Ditlev Franciscus von Linstow
[rediger] Nyklassisime
Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo er i nyklassisimeNyklassisimen i arkitekturen gir seg uttrykk i en gjeninnføring av klassiske motiver som søyler, pilastre og tempelgavler. Den opptrer flere ganger og er også viktig innen historismen.
Nyklasssismen varte fra ca. 1905 til 1935. I Norden fikk vi en særlig oppblomstring av nyklassisisme i tiden etter første verdenskrig, også kalt 20-tallsklassisisme. Denne varte til ca. 1930, da den ble avløst av funksjonalismen. Typiske for norsk nyklassisisme er bl.a. Singsaker Studenthjem i Trondheim, Torgallmenningen i Bergen, Rådhuset i Haugesund, og Deichmanske bibliotek og Torggata bad i Oslo.
[rediger] Se også
Klassisismen
Louis-seize-stil
Empire
Klassisk arkitektur
[rediger] Referanser
^ Rykwert, Joseph; The First Moderns, The Architects of the Eighteenth Century, London 1980
[rediger] Litteratur
I Norge underviste en i klassisisme ved Krigsskolen, Den Frie Mathematiske Skole i Christiania, som ble opprettet i 1750 og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse. Norske eksempler på klassisistisk arkitektur er bl.a. Stiftsgården og Katedralskolen i Trondheim.
Sentrale arkitekter er:
Robert Adam
Giambattista Piranesi
Karl Friedrich Schinkel
Innhold [skjul]
1 Den revolusjonære klassisimen
2 Empire
3 Nyklassisime
4 Se også
5 Referanser
6 Litteratur
7 Eksterne lenker
[rediger] Den revolusjonære klassisimen
Boullées prosjekt for en monument over Newton i revolusjonær klassisimeEn variant er den revolusjonære klassisimen en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet.
Ledende her er:
Étienne-Louise Boullée
Claude-Nicolas Ledoux
[rediger] Empire
En variant av klassisisme er empire, som er oppkalt etter Napoleons keiserdømme (fra 1804]. Konen hans, Joséphine, fikk arkitektene Charles Percier og Pierre-François-Léonard til å fornye slottet Malmaison i årene 1800–1802 i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empiren internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.
Det Kongelige Slott og Universitetsbygningen i Oslo sentrum er norske eksempler på empire-arkitektur.
Norske arkitekter:
Christian H. Grosch
Hans Ditlev Franciscus von Linstow
[rediger] Nyklassisime
Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo er i nyklassisimeNyklassisimen i arkitekturen gir seg uttrykk i en gjeninnføring av klassiske motiver som søyler, pilastre og tempelgavler. Den opptrer flere ganger og er også viktig innen historismen.
Nyklasssismen varte fra ca. 1905 til 1935. I Norden fikk vi en særlig oppblomstring av nyklassisisme i tiden etter første verdenskrig, også kalt 20-tallsklassisisme. Denne varte til ca. 1930, da den ble avløst av funksjonalismen. Typiske for norsk nyklassisisme er bl.a. Singsaker Studenthjem i Trondheim, Torgallmenningen i Bergen, Rådhuset i Haugesund, og Deichmanske bibliotek og Torggata bad i Oslo.
[rediger] Se også
Klassisismen
Louis-seize-stil
Empire
Klassisk arkitektur
[rediger] Referanser
^ Rykwert, Joseph; The First Moderns, The Architects of the Eighteenth Century, London 1980
[rediger] Litteratur
Rokokko
Rokokko
Takmaleri i rokokko-utførelse.Rokokko er perioden og stilen som følger etter barokken rundt midten av 1700-tallet. Ordet er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Rokokko er først og fremst forbundet med Ludvig XVs regjeringstid i Frankrike.
[rediger] Kjennetegn
Periodens fremste kjennetegn er asymmetriske former, S-formete og C-formete kurver med blomster, lyse og lette farger, og naturalistiske motiver. Den kom mest til uttrykk i interiører, i møbelkunst og i kunsthåndverk.
I Norge fikk vi folkelig rosemaling som et utslag av rokokkoen. Norske eksempler på rokokko-arkitektur er Damsgård hovedgård og interiøret i Kongsberg kirke fra 1761. Kirken i Kongsberg regnes som selve hovedverket innen norsk rokokko, selv om kirkens eksteriør er barokt. Sølvsmedarbeider fra byene, fajanse fra Herrebøe og glass fra Nøstetangen kan oppvise fremragende eksempler på kunsthåndverk i rokokko.
[rediger] Litteratur
Bøen, Gunvor Thingstad og Bøen, Hølje (2003) «Kongsberg kirke - Bergstadens juvel» – ARFO, Kongsberg.
[rediger] Eksterne lenker
Rokokko
Art lex
Commons: Rococo art – bilder, video eller lyd
Denne kunstrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
[skjul]Kunsthistoriske perioder
Art nouveau • Barokk • Bysantinsk kunst • Dragestil • Gresk kunst • Historisme • Impresjonisme • Klassisisme • Middelalder • Modernisme • Realisme • Renessanse • Rokokko • Romansk kunst • Romantikk • Romersk kunst • Sveitserstil • Tidlig kristen kunst
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Rokokko
Takmaleri i rokokko-utførelse.Rokokko er perioden og stilen som følger etter barokken rundt midten av 1700-tallet. Ordet er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Rokokko er først og fremst forbundet med Ludvig XVs regjeringstid i Frankrike.
[rediger] Kjennetegn
Periodens fremste kjennetegn er asymmetriske former, S-formete og C-formete kurver med blomster, lyse og lette farger, og naturalistiske motiver. Den kom mest til uttrykk i interiører, i møbelkunst og i kunsthåndverk.
I Norge fikk vi folkelig rosemaling som et utslag av rokokkoen. Norske eksempler på rokokko-arkitektur er Damsgård hovedgård og interiøret i Kongsberg kirke fra 1761. Kirken i Kongsberg regnes som selve hovedverket innen norsk rokokko, selv om kirkens eksteriør er barokt. Sølvsmedarbeider fra byene, fajanse fra Herrebøe og glass fra Nøstetangen kan oppvise fremragende eksempler på kunsthåndverk i rokokko.
[rediger] Litteratur
Bøen, Gunvor Thingstad og Bøen, Hølje (2003) «Kongsberg kirke - Bergstadens juvel» – ARFO, Kongsberg.
[rediger] Eksterne lenker
Rokokko
Art lex
Commons: Rococo art – bilder, video eller lyd
Denne kunstrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
[skjul]Kunsthistoriske perioder
Art nouveau • Barokk • Bysantinsk kunst • Dragestil • Gresk kunst • Historisme • Impresjonisme • Klassisisme • Middelalder • Modernisme • Realisme • Renessanse • Rokokko • Romansk kunst • Romantikk • Romersk kunst • Sveitserstil • Tidlig kristen kunst
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Rokokko
Barokken
http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken
Hjelp til med å bestemme fremtidige opphavsrettsvilkår for Wikimediaprosjektene (avstemningen pågår til 3. mai 2009). Stem nå!
Det er nå mulig å søke om stipend for å delta på Wikimania 2009. Send din søknad idag! [skjul]
[Hjelp oss med oversettelser]
Artikkelkonkurransen «Estland 2009» (4. april–4. mai) – Vinn tur for to til Tallinn!
Konkurransen er i samarbeid med Den norske ambassaden i Tallinn og Den estiske ambassaden i Oslo. (Pressemelding)
Barokken
Portal: Kunst
Gå til: navigasjon, søk
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław)Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.
Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Flertydighet og mystisisme ble uvesentliggjort, og man vektla følelser og patos heller enn intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.
Innhold [skjul]
1 Byggekunst
2 Visuell kunst
3 Norge
4 Litteratur
5 Utøvende kunst
6 Etymologi
7 Viktige navn
7.1 Litteratur
7.2 Nordmenn
7.3 Musikk
7.4 Maleri
7.5 Arkitektur
8 Eksterne lenker
[rediger] Byggekunst
Detalj fra slottet i Versailles.Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere. Fremfor rette linjer var ornamenter foretrukket, det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og fresker prydet utsmykningen integrert i byggene. Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alléer som utgikk fra et sentrum og et torg der folk møttes. Barokk arkitektur var den sentrale stilarten helt frem til omkring midten av 1700-tallet, da nyklassisismen ble den dominerende byggestilen.
Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet i Ludwigsburg og Zwinger i Dresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.
Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul's Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. Interiøret i Kongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen.
[rediger] Visuell kunst
Eksempel på det barokke maleriet: Caravaggio, St. Peters Korsfestelse (1600).Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse, muskelstyrke og patos. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og inadvendte uttrykk finnes, særlig i den nordeuropeiske barokken. Eksempler på fremstående barokke malerier kan være Caravaggios De Syv Nådegjerninger (1607), Rembrandts Nattevakten (1642), Velázquez' Las Meninas (1656), eller Frans Hals' og Johannes Vermeers mange sjangerscener.
[rediger] Norge
Bruskbarokken ble en vanlig stilart i Nord-Europa på 1600-tallet, i Norge er den mest kjent fra kirkeinteriører. Den tidligste variant blir ofte kalt ørebruskstil, her ligner deler av ornamentene på formen på brusken i et menneskeøre. Stilarten var populær under stavangerrenessansen.
[rediger] Litteratur
I den barokke litteraturen forsøkte man å bevege leseren med voldsomme virkemidler og overlessede ord. Allegorier og metaforer ble flittig brukt, og formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet. Forfatterne fremstilte de saligste undre i tilværelsen og fremla ofte religiøse emner
[rediger] Utøvende kunst
Den barokke musikken kom senere enn resten av barokken, men den kom med brask og bram. Komponister som Bach og Händel skrev verker som det fremdeles lyttes til. Et av de viktigste trekkene ved musikken fra denne perioden er ornamenteringen med mange triller og løp, og improvisasjon. Virtuosene, de usedvanlig begavede musikkutøverne, ble dyrket.
Opera var en meget populær kunstform under barokken, der musikk, dans og teater ble samlet til et overveldende hele. Eksempler på operakomponister under denne tiden var Claudio Monteverdi og Christoph Willibald von Gluck.
Under barokken ble det også skrevet og fremført mange oratorier, kantater og virtuos orgelmusikk som toccataer og fuger, som Bachs Toccata og Fuge i D-moll.
[rediger] Etymologi
Det var først på 1800-tallet at ordet barokk ble brukt som navn på kunstretningen. Det er usikkert hva opphavet til ordet er. Ofte nevnes barrocco, som betyr ujevn, ruglet perle eller falsk edelsten på portugisisk, men det italienske ordet baroco, brukt om en veik slutning i logisk Scholastica, har også et mulig opphav.
Opprinnelig bruktes ordet nedsettende om den overflødige detaljrikdommen i barokken, sammenlignet med den strenge, klare renessansen. Ordet kan bety noe slikt som forvridd og absurd eller grotesk. Senere har den tyske kunsthistorikeren Heinrich Wölfflin beskrevet barokken som en høyst verdig kunstform, og siden har barokken oftest blitt vurdert slik.
[rediger] Viktige navn
[rediger] Litteratur
John Donne
John Milton
Torquato Tasso
Francisco de Quevedo
Emanuele Tesauro
Baltasar Gracián
Baltasar Gracián y Morales
Thomas Kingo
[rediger] Nordmenn
Petter Dass
Dorothe Engelbretsdotter
[rediger] Musikk
Claudio Monteverdi (1567-1643)
Johann Sebastian Bach (1685-1750)
Antonio Vivaldi (1678-1741)
Domenico Scarlatti (1685-1757)
Georg Friedrich Händel (1685-1759)
Georg Philipp Telemann (1681-1767)
[rediger] Maleri
Caravaggio (1573-1610), Italia
Annibale Carracci
Guercino
Frans Hals (1560-1666), Nederland
Pietro da Cortona
Nicolas Poussin (1594-1665), Frankrike
Rembrandt (1606-1669), Nederland
Guido Reni (1575-1642), Italia
Peter Paul Rubens (1577-1640), Flandern
Diego Velázquez (1599-1660), Spania
Johannes Vermeer (1632-1675), Nederland
Francisco Zurbarán (1598-1664), Spania
El Greco (1541-1614), Spania
[rediger] Arkitektur
Giovanni Lorenzo Bernini (arkitektur og skulptur)
Francesco Borromini
Sir Christopher Wren
Sir John Vanbrugh
Nicholas Hawksmoor
Giacomo della Porta
Giacomo Barozzi da Vignola
Nicodemus Tessin den eldre
Nicodemus Tessin den yngre
[rediger] Eksterne lenker
Commons: Baroque – bilder, video eller lyd
Om barokken på www.kunsthistorie.com
Kunstreisen NRK
[skjul]Kunsthistoriske perioder
Art nouveau • Barokk • Bysantinsk kunst • Dragestil • Gresk kunst • Historisme • Impresjonisme • Klassisisme • Middelalder • Modernisme • Realisme • Renessanse • Rokokko • Romansk kunst • Romantikk • Romersk kunst • Sveitserstil • Tidlig kristen kunst
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken»
Hjelp til med å bestemme fremtidige opphavsrettsvilkår for Wikimediaprosjektene (avstemningen pågår til 3. mai 2009). Stem nå!
Det er nå mulig å søke om stipend for å delta på Wikimania 2009. Send din søknad idag! [skjul]
[Hjelp oss med oversettelser]
Artikkelkonkurransen «Estland 2009» (4. april–4. mai) – Vinn tur for to til Tallinn!
Konkurransen er i samarbeid med Den norske ambassaden i Tallinn og Den estiske ambassaden i Oslo. (Pressemelding)
Barokken
Portal: Kunst
Gå til: navigasjon, søk
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław)Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.
Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Flertydighet og mystisisme ble uvesentliggjort, og man vektla følelser og patos heller enn intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.
Innhold [skjul]
1 Byggekunst
2 Visuell kunst
3 Norge
4 Litteratur
5 Utøvende kunst
6 Etymologi
7 Viktige navn
7.1 Litteratur
7.2 Nordmenn
7.3 Musikk
7.4 Maleri
7.5 Arkitektur
8 Eksterne lenker
[rediger] Byggekunst
Detalj fra slottet i Versailles.Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere. Fremfor rette linjer var ornamenter foretrukket, det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og fresker prydet utsmykningen integrert i byggene. Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alléer som utgikk fra et sentrum og et torg der folk møttes. Barokk arkitektur var den sentrale stilarten helt frem til omkring midten av 1700-tallet, da nyklassisismen ble den dominerende byggestilen.
Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet i Ludwigsburg og Zwinger i Dresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.
Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul's Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. Interiøret i Kongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen.
[rediger] Visuell kunst
Eksempel på det barokke maleriet: Caravaggio, St. Peters Korsfestelse (1600).Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse, muskelstyrke og patos. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og inadvendte uttrykk finnes, særlig i den nordeuropeiske barokken. Eksempler på fremstående barokke malerier kan være Caravaggios De Syv Nådegjerninger (1607), Rembrandts Nattevakten (1642), Velázquez' Las Meninas (1656), eller Frans Hals' og Johannes Vermeers mange sjangerscener.
[rediger] Norge
Bruskbarokken ble en vanlig stilart i Nord-Europa på 1600-tallet, i Norge er den mest kjent fra kirkeinteriører. Den tidligste variant blir ofte kalt ørebruskstil, her ligner deler av ornamentene på formen på brusken i et menneskeøre. Stilarten var populær under stavangerrenessansen.
[rediger] Litteratur
I den barokke litteraturen forsøkte man å bevege leseren med voldsomme virkemidler og overlessede ord. Allegorier og metaforer ble flittig brukt, og formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet. Forfatterne fremstilte de saligste undre i tilværelsen og fremla ofte religiøse emner
[rediger] Utøvende kunst
Den barokke musikken kom senere enn resten av barokken, men den kom med brask og bram. Komponister som Bach og Händel skrev verker som det fremdeles lyttes til. Et av de viktigste trekkene ved musikken fra denne perioden er ornamenteringen med mange triller og løp, og improvisasjon. Virtuosene, de usedvanlig begavede musikkutøverne, ble dyrket.
Opera var en meget populær kunstform under barokken, der musikk, dans og teater ble samlet til et overveldende hele. Eksempler på operakomponister under denne tiden var Claudio Monteverdi og Christoph Willibald von Gluck.
Under barokken ble det også skrevet og fremført mange oratorier, kantater og virtuos orgelmusikk som toccataer og fuger, som Bachs Toccata og Fuge i D-moll.
[rediger] Etymologi
Det var først på 1800-tallet at ordet barokk ble brukt som navn på kunstretningen. Det er usikkert hva opphavet til ordet er. Ofte nevnes barrocco, som betyr ujevn, ruglet perle eller falsk edelsten på portugisisk, men det italienske ordet baroco, brukt om en veik slutning i logisk Scholastica, har også et mulig opphav.
Opprinnelig bruktes ordet nedsettende om den overflødige detaljrikdommen i barokken, sammenlignet med den strenge, klare renessansen. Ordet kan bety noe slikt som forvridd og absurd eller grotesk. Senere har den tyske kunsthistorikeren Heinrich Wölfflin beskrevet barokken som en høyst verdig kunstform, og siden har barokken oftest blitt vurdert slik.
[rediger] Viktige navn
[rediger] Litteratur
John Donne
John Milton
Torquato Tasso
Francisco de Quevedo
Emanuele Tesauro
Baltasar Gracián
Baltasar Gracián y Morales
Thomas Kingo
[rediger] Nordmenn
Petter Dass
Dorothe Engelbretsdotter
[rediger] Musikk
Claudio Monteverdi (1567-1643)
Johann Sebastian Bach (1685-1750)
Antonio Vivaldi (1678-1741)
Domenico Scarlatti (1685-1757)
Georg Friedrich Händel (1685-1759)
Georg Philipp Telemann (1681-1767)
[rediger] Maleri
Caravaggio (1573-1610), Italia
Annibale Carracci
Guercino
Frans Hals (1560-1666), Nederland
Pietro da Cortona
Nicolas Poussin (1594-1665), Frankrike
Rembrandt (1606-1669), Nederland
Guido Reni (1575-1642), Italia
Peter Paul Rubens (1577-1640), Flandern
Diego Velázquez (1599-1660), Spania
Johannes Vermeer (1632-1675), Nederland
Francisco Zurbarán (1598-1664), Spania
El Greco (1541-1614), Spania
[rediger] Arkitektur
Giovanni Lorenzo Bernini (arkitektur og skulptur)
Francesco Borromini
Sir Christopher Wren
Sir John Vanbrugh
Nicholas Hawksmoor
Giacomo della Porta
Giacomo Barozzi da Vignola
Nicodemus Tessin den eldre
Nicodemus Tessin den yngre
[rediger] Eksterne lenker
Commons: Baroque – bilder, video eller lyd
Om barokken på www.kunsthistorie.com
Kunstreisen NRK
[skjul]Kunsthistoriske perioder
Art nouveau • Barokk • Bysantinsk kunst • Dragestil • Gresk kunst • Historisme • Impresjonisme • Klassisisme • Middelalder • Modernisme • Realisme • Renessanse • Rokokko • Romansk kunst • Romantikk • Romersk kunst • Sveitserstil • Tidlig kristen kunst
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken»
Renessanse,tiden før1700
http://no.wikipedia.org/wiki/Renessanse
Europas historie
Epoker
Antikken
Tidlig middelalder
Høymiddelalderen
Senmiddelalderen
Renessansen
Koloniseringstiden
Tidlig moderne historie
Den industrielle revolusjon
Verdenskrigene
Den kalde krigen
Den europeiske union
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio
Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur
Leonardo da Vinci, Frue med hermelin, Czartoryski Museum, KrakówRenessansen (gjenfødelsen) er et begrep for en tidsperiode, en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa som oppstod i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca (1304 - 1374). Selve ordet renessanse, som betyr gjenfødelse og kommer fra italiensk rinascimento via fransk renaissance, henspiller på gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur i motsetning til det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord.
Innhold [skjul]
1 Gjenfødelse i Firenze
2 En europeisk bevegelse
3 Norsk renessanse
4 Arkitektur
4.1 Italiensk renessanse
4.1.1 Quattrocento eller Ungrenessansen
4.1.2 Høyrenessansen
4.1.3 Seinrenessansen
4.2 Spansk og latinamerikansk renessanse
4.3 Norsk renessanearkitektur
5 Oppfinnere og oppdagere
5.1 Astronomi og verdensbilde
5.2 Oppdagelsesreisende
5.3 Teknisk framgang
6 Musikk
7 Se også
8 Eksterne lenker
[rediger] Gjenfødelse i Firenze
Tradisjonelt regner man med at renessansens frembrudd fant sted i Firenze, som på denne tida var en rik handels- og industriby basert på produksjon av ulltøyer og handelsforbindelser rundt hele Middelhavet. Fra slutten av 1300-tallet gikk kunst, arkitektur og filosofi nye veier, noe som førte til et brudd med tankegangen og tradisjonene som preget resten av middelalderens Europa. Innen filosofien begynte man å sette mennesket i stedet for Gud i sentrum av tankegangen, og dette banet veien for ideen om kunstens egenverdi og om renessansemannen med sine mange talenter. Mens litteraturen stort sett handlet om religiøse tema i middelalderen, vokser det frem en verdslig litteratur med politiske og filosofiske temaer. Innen bildende kunst og skulptur fjernet man seg fra normene, tradisjonene, stivheten og kirkens monopol som oppdragsgiver. I stedet for stive, gotiske helgenskulpturer med blikket vendt mot himmelen kom det naturlige menneskegjengivelser som Michelangelos David, i stedet for madonnaavbildninger kom Mona Lisas mystiske smil. Innen arkitekturen kastet man vrak på gotikkens spissbuer, i stedet etterstrebet man ro og harmoni inspirert av antikkens Hellas og Roma. Vitenskapsmenn begynte å stille spørsmål ved kirkens dogmer, og gjorde store framskritt innen astronomi, matematikk og fysikk. Alle disse elementene bidro til en varig endring i Europa.
[rediger] En europeisk bevegelse
Fra Firenze spredte renessansens ideer seg ut over Italia i løpet av 1400-tallet, og nådde også Frankrike, England, Tyskland og Polen-Litauen. Også Ungarn opplevde en kulturell blomstring basert på renessansens ideer i tiårene før det tyrkiske angrepet i 1526. Sist nådde renessansens ideer til de fjerntliggende, nordiske landene og til den iberiske halvøya. Et avgjørende fenomen som bante vei for renessansen i Europa, var reformasjonen, som fra ca. 1520 av gjorde ende på Den katolske kirkes makt over sinnene i store deler av Nord-Europa. Med den spanske og portugisiske erobringen av Amerika og deler av Asia og Afrika nådde renessansen kunst, ideer og idealer ut til større deler av verden.
Renessansens ideer er grunnleggende for Vest-Europas tankegang. Filosofien og litteraturen ble imidlertid preget av den økende religiøse fanatismen fra slutten av 1500-tallet av. Innen kunst og arkitektur ble renessanseidealenes ro og harmoni avløst av barokkens voldsomme energi og drama fra slutten av 1500-tallet av, først i Italia, senere i resten av Europa og Latin-Amerika.
De ortodokse og muslimske landene i Øst-Europa og på Balkan opplevde ikke denne kulturelle blomstringen. Dermed oppsto det et avgjørende skille mellom Øst- og Vest-Europa som ennå i dag har ganske stor betydning.
[rediger] Norsk renessanse
Som et avsides land med en økonomi i tilbakegang og en politisk situasjon preget av avhengighet av Danmark kom renessansen som europeisk kulturfenomen seint til Norge. Først etter reformasjonen i 1537 ble kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer. Vi fikk små intellektuelle miljø som stavangerhumanistene og bergenshumanistene, og de få monumentale byggverkene som ble bygd, er preget av renessansens arktitektur. Eksempler på dette er Rosenkranztårn i Bergen og Akerhus festning i Oslo. Svært få kirker ble bygd i perioden, men det finnes eksempler på renessansepreget kirkekunst som altertavler og malerier. Stilperioden varte imidlertid lengre, først etter 1650 fant kunstelementer fra barokken veien til Norge.
[rediger] Arkitektur
I arkitekturen ønsket en å nytolke antikken. Den fikk en ny og enkel form preget av ro og verdighet.
[rediger] Italiensk renessanse
[rediger] Quattrocento eller Ungrenessansen
Det italienske navnet på 1400-tallet er også navnet på ungrenessansen. Gotikken, som preget Europas middelalder, ble først utfordret i Firenze. En regner Filippo Brunelleschis Ospedale degli Innocenti eller på norsk hittebarnsherberge, bygget mellom 1419 og 1445, som den første renessansebygningen. Viktig er også Leone Battista Alberti, som blant annet sto for den nye fasaden på Santa Maria Novella-kirken. Brunelleschis kuppel på den ellers gotiske domkirken Santa Maria del Fiore er også et gjennombrudd for renessansearkitekturen. Et helhetlig eksempel på en kirke i ungrenessanse er San Lorenzo-kirken.
[rediger] Høyrenessansen
Bramante er den viktigste eksponenten for høyrenessansens arkitektur, som ble til i tida 1500-1525. Blant hovedverkene er den lille Il tempietto og hovedskipet i Peterskirken.
[rediger] Seinrenessansen
Seinrenessansen, fra 1525 fram mot 1600, preges av navn som Michelangelo og Andrea Palladio. Palladio tegnet harmoniske, formfullendte byggverk i Veneto-regionen, deriblant flere i Vicenza, og selve hovedverket er Villa Rotonda, en fullstendig symmetrisk villa utenfor Vicenza. Michelangelo bidro til fullføringen av Peterskirken.
[rediger] Spansk og latinamerikansk renessanse
Spania, som i løpet av 1400-tallet jaget maurerne ut av Sør-Spania og etablerte kolonier i Amerika, var et land i fremgang. I de nyerobrede områdene ble det bygd katedraler, klostre og festningsverk, som ble preget av renessansen. Den spanske arkitekten Juan de Herrera, som ga navnet til stilvarianten herresco tegnet blant annet det strenge, monumentale klosteret i El Escorial, katedraler som i Jaen og Granada og kongeslott som det i Aranjuez. Blant renessansebyggverk i den nye verden finnes f.eks. Catedral Metropolitana i Mexico by og katedralen i Puebla.
[rediger] Norsk renessanearkitektur
Rosenkrantztårnet i Bergen fra 1565 er et eksempel på renessansens festningsarkitektur. Ombyggingen av Akershus festning under Christian IV gjorde det til et typiske renessanseslott. Baroniet Rosendal fra 1665 viser at renessansen holdt seg lenge som kunstform i Norge.
[rediger] Oppfinnere og oppdagere
Innen vitenskap har renessansen stor betydning den dag i dag.
[rediger] Astronomi og verdensbilde
Kirkens dogmer om hvordan jorda og universet var utformet, ble utfordret av renessansens mange astronomer.
Nikolaus Kopernicus fikk stor betydning da han lanserte det heliosentriske verdensbildet, med solen som solsystemets midtpunkt, som gikk imot det geosentriske verdensbildet der Jorden var midtpunktet i solsystemet.
Giordano Bruno la frem ideen om universets uendelighet og at det ikke fantes noen fiksstjernehimmel.
Galileo Galilei la det metodiske grunnlaget for oppstilling av eksakte naturlover.
[rediger] Oppdagelsesreisende
Christofer Columbus søkte sjøveien vestover til India men oppdaget i stedet Amerika i 1492.
Vasco da Gama fant sjøveien østover til India i 1498.
Ferdinand Magellan gjennomførte verdens første jordomseiling.
[rediger] Teknisk framgang
Teknologien gjorde store framskritt i løpet av renessansens tidsalder.
Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. Muligheten for å produsere bøker billigere og raskere gjorde at nye ideer innen filosofi, politikk og litteratur kunne bre seg raskere. Blant annet hadde boktrykkerkunsten stor betydning for reformasjonen.
Konseptuelt oppfant Leonardo da Vinci blant annet flygemaskinen, kranen, linsen, ubåten og fallskjermen.
[rediger] Musikk
Se musikk i renessansen.
[rediger] Se også
Liste over personer fra renessansen
[rediger] Eksterne lenker
Om renessansen på kunsthistorisk fagwiki
Witcombe 15th-Century Renaissance Art
Witcombe 16th-Century Renaissance Art
Society for Renaissance Studies
[skjul]Kunsthistoriske perioder
Art nouveau • Barokk • Bysantinsk kunst • Dragestil • Gresk kunst • Historisme • Impresjonisme • Klassisisme • Middelalder • Modernisme • Realisme • Renessanse • Rokokko • Romansk kunst • Romantikk • Romersk kunst • Sveitserstil • Tidlig kristen kunst
Europas historie
Epoker
Antikken
Tidlig middelalder
Høymiddelalderen
Senmiddelalderen
Renessansen
Koloniseringstiden
Tidlig moderne historie
Den industrielle revolusjon
Verdenskrigene
Den kalde krigen
Den europeiske union
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio
Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur
Leonardo da Vinci, Frue med hermelin, Czartoryski Museum, KrakówRenessansen (gjenfødelsen) er et begrep for en tidsperiode, en åndelig strømning og en retning innen kunst og arkitektur i Vest-Europa som oppstod i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca (1304 - 1374). Selve ordet renessanse, som betyr gjenfødelse og kommer fra italiensk rinascimento via fransk renaissance, henspiller på gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur i motsetning til det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord.
Innhold [skjul]
1 Gjenfødelse i Firenze
2 En europeisk bevegelse
3 Norsk renessanse
4 Arkitektur
4.1 Italiensk renessanse
4.1.1 Quattrocento eller Ungrenessansen
4.1.2 Høyrenessansen
4.1.3 Seinrenessansen
4.2 Spansk og latinamerikansk renessanse
4.3 Norsk renessanearkitektur
5 Oppfinnere og oppdagere
5.1 Astronomi og verdensbilde
5.2 Oppdagelsesreisende
5.3 Teknisk framgang
6 Musikk
7 Se også
8 Eksterne lenker
[rediger] Gjenfødelse i Firenze
Tradisjonelt regner man med at renessansens frembrudd fant sted i Firenze, som på denne tida var en rik handels- og industriby basert på produksjon av ulltøyer og handelsforbindelser rundt hele Middelhavet. Fra slutten av 1300-tallet gikk kunst, arkitektur og filosofi nye veier, noe som førte til et brudd med tankegangen og tradisjonene som preget resten av middelalderens Europa. Innen filosofien begynte man å sette mennesket i stedet for Gud i sentrum av tankegangen, og dette banet veien for ideen om kunstens egenverdi og om renessansemannen med sine mange talenter. Mens litteraturen stort sett handlet om religiøse tema i middelalderen, vokser det frem en verdslig litteratur med politiske og filosofiske temaer. Innen bildende kunst og skulptur fjernet man seg fra normene, tradisjonene, stivheten og kirkens monopol som oppdragsgiver. I stedet for stive, gotiske helgenskulpturer med blikket vendt mot himmelen kom det naturlige menneskegjengivelser som Michelangelos David, i stedet for madonnaavbildninger kom Mona Lisas mystiske smil. Innen arkitekturen kastet man vrak på gotikkens spissbuer, i stedet etterstrebet man ro og harmoni inspirert av antikkens Hellas og Roma. Vitenskapsmenn begynte å stille spørsmål ved kirkens dogmer, og gjorde store framskritt innen astronomi, matematikk og fysikk. Alle disse elementene bidro til en varig endring i Europa.
[rediger] En europeisk bevegelse
Fra Firenze spredte renessansens ideer seg ut over Italia i løpet av 1400-tallet, og nådde også Frankrike, England, Tyskland og Polen-Litauen. Også Ungarn opplevde en kulturell blomstring basert på renessansens ideer i tiårene før det tyrkiske angrepet i 1526. Sist nådde renessansens ideer til de fjerntliggende, nordiske landene og til den iberiske halvøya. Et avgjørende fenomen som bante vei for renessansen i Europa, var reformasjonen, som fra ca. 1520 av gjorde ende på Den katolske kirkes makt over sinnene i store deler av Nord-Europa. Med den spanske og portugisiske erobringen av Amerika og deler av Asia og Afrika nådde renessansen kunst, ideer og idealer ut til større deler av verden.
Renessansens ideer er grunnleggende for Vest-Europas tankegang. Filosofien og litteraturen ble imidlertid preget av den økende religiøse fanatismen fra slutten av 1500-tallet av. Innen kunst og arkitektur ble renessanseidealenes ro og harmoni avløst av barokkens voldsomme energi og drama fra slutten av 1500-tallet av, først i Italia, senere i resten av Europa og Latin-Amerika.
De ortodokse og muslimske landene i Øst-Europa og på Balkan opplevde ikke denne kulturelle blomstringen. Dermed oppsto det et avgjørende skille mellom Øst- og Vest-Europa som ennå i dag har ganske stor betydning.
[rediger] Norsk renessanse
Som et avsides land med en økonomi i tilbakegang og en politisk situasjon preget av avhengighet av Danmark kom renessansen som europeisk kulturfenomen seint til Norge. Først etter reformasjonen i 1537 ble kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer. Vi fikk små intellektuelle miljø som stavangerhumanistene og bergenshumanistene, og de få monumentale byggverkene som ble bygd, er preget av renessansens arktitektur. Eksempler på dette er Rosenkranztårn i Bergen og Akerhus festning i Oslo. Svært få kirker ble bygd i perioden, men det finnes eksempler på renessansepreget kirkekunst som altertavler og malerier. Stilperioden varte imidlertid lengre, først etter 1650 fant kunstelementer fra barokken veien til Norge.
[rediger] Arkitektur
I arkitekturen ønsket en å nytolke antikken. Den fikk en ny og enkel form preget av ro og verdighet.
[rediger] Italiensk renessanse
[rediger] Quattrocento eller Ungrenessansen
Det italienske navnet på 1400-tallet er også navnet på ungrenessansen. Gotikken, som preget Europas middelalder, ble først utfordret i Firenze. En regner Filippo Brunelleschis Ospedale degli Innocenti eller på norsk hittebarnsherberge, bygget mellom 1419 og 1445, som den første renessansebygningen. Viktig er også Leone Battista Alberti, som blant annet sto for den nye fasaden på Santa Maria Novella-kirken. Brunelleschis kuppel på den ellers gotiske domkirken Santa Maria del Fiore er også et gjennombrudd for renessansearkitekturen. Et helhetlig eksempel på en kirke i ungrenessanse er San Lorenzo-kirken.
[rediger] Høyrenessansen
Bramante er den viktigste eksponenten for høyrenessansens arkitektur, som ble til i tida 1500-1525. Blant hovedverkene er den lille Il tempietto og hovedskipet i Peterskirken.
[rediger] Seinrenessansen
Seinrenessansen, fra 1525 fram mot 1600, preges av navn som Michelangelo og Andrea Palladio. Palladio tegnet harmoniske, formfullendte byggverk i Veneto-regionen, deriblant flere i Vicenza, og selve hovedverket er Villa Rotonda, en fullstendig symmetrisk villa utenfor Vicenza. Michelangelo bidro til fullføringen av Peterskirken.
[rediger] Spansk og latinamerikansk renessanse
Spania, som i løpet av 1400-tallet jaget maurerne ut av Sør-Spania og etablerte kolonier i Amerika, var et land i fremgang. I de nyerobrede områdene ble det bygd katedraler, klostre og festningsverk, som ble preget av renessansen. Den spanske arkitekten Juan de Herrera, som ga navnet til stilvarianten herresco tegnet blant annet det strenge, monumentale klosteret i El Escorial, katedraler som i Jaen og Granada og kongeslott som det i Aranjuez. Blant renessansebyggverk i den nye verden finnes f.eks. Catedral Metropolitana i Mexico by og katedralen i Puebla.
[rediger] Norsk renessanearkitektur
Rosenkrantztårnet i Bergen fra 1565 er et eksempel på renessansens festningsarkitektur. Ombyggingen av Akershus festning under Christian IV gjorde det til et typiske renessanseslott. Baroniet Rosendal fra 1665 viser at renessansen holdt seg lenge som kunstform i Norge.
[rediger] Oppfinnere og oppdagere
Innen vitenskap har renessansen stor betydning den dag i dag.
[rediger] Astronomi og verdensbilde
Kirkens dogmer om hvordan jorda og universet var utformet, ble utfordret av renessansens mange astronomer.
Nikolaus Kopernicus fikk stor betydning da han lanserte det heliosentriske verdensbildet, med solen som solsystemets midtpunkt, som gikk imot det geosentriske verdensbildet der Jorden var midtpunktet i solsystemet.
Giordano Bruno la frem ideen om universets uendelighet og at det ikke fantes noen fiksstjernehimmel.
Galileo Galilei la det metodiske grunnlaget for oppstilling av eksakte naturlover.
[rediger] Oppdagelsesreisende
Christofer Columbus søkte sjøveien vestover til India men oppdaget i stedet Amerika i 1492.
Vasco da Gama fant sjøveien østover til India i 1498.
Ferdinand Magellan gjennomførte verdens første jordomseiling.
[rediger] Teknisk framgang
Teknologien gjorde store framskritt i løpet av renessansens tidsalder.
Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten. Muligheten for å produsere bøker billigere og raskere gjorde at nye ideer innen filosofi, politikk og litteratur kunne bre seg raskere. Blant annet hadde boktrykkerkunsten stor betydning for reformasjonen.
Konseptuelt oppfant Leonardo da Vinci blant annet flygemaskinen, kranen, linsen, ubåten og fallskjermen.
[rediger] Musikk
Se musikk i renessansen.
[rediger] Se også
Liste over personer fra renessansen
[rediger] Eksterne lenker
Om renessansen på kunsthistorisk fagwiki
Witcombe 15th-Century Renaissance Art
Witcombe 16th-Century Renaissance Art
Society for Renaissance Studies
[skjul]Kunsthistoriske perioder
Art nouveau • Barokk • Bysantinsk kunst • Dragestil • Gresk kunst • Historisme • Impresjonisme • Klassisisme • Middelalder • Modernisme • Realisme • Renessanse • Rokokko • Romansk kunst • Romantikk • Romersk kunst • Sveitserstil • Tidlig kristen kunst
søndag 19. april 2009
torsdag 16. april 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)
